I dag vil jeg gjerne ønske Jeannette Walls velkommen til bloggen min.

(Foto: Pantagruel forlag)

Jeannette Walls ble født i Phoenix i Arizona i 1960. Som syttenåring flyttet hun til New York, og her bodde hun en god stund. Hun gjorde det meget godt på college og begynte etter hvert å arbeide som journalist i New York City, et virke hun skulle ha i over tyve år. Walls har hatt  sin egen spalte hos MSNBC.Com. I dag bor Walls i Virginia sammen med sin mann.

Walls utga sin første bok Dish: The Inside Story on the World of Gossip i 2000. Men det var boken Krystallslottet, som kom i 2005, som skulle gjøre henne kjent. Nylig kom boken også ut på norsk.

I Krystallslottet forteller Walls om sin rotløse og noe spesielle barndom, som datter av to eksentriske foreldre. Det ærlige vitnesbyrdet har vakt oppsikt. Boken har ligget sammenhengende på bestselgerlistene i USA i flere år og har solgt i mer enn 2,5 millioner eksemplarer bare der.

Jeg var så heldig å få et intervju med Walls, og her fortalte hun blant annet om hvordan hun har opplevd utgivelsen av boken sin, og hvilke endringer utgivelsen har hatt på livet hennes.

Din roman Krystallslottet har akkurat kommet ut i Norge. Kan du fortelle oss litt om boken?

Den handler om å vokse opp med to geniale, ukonvensjonelle, kompliserte foreldre og å forsøke å få en mening ut av den kaotiske verdenen de skapte. Den handler om å sortere gjennom dette kaoset og finne de vakre gavene de gav meg.

Boken er, som nevnt, en biografi fra din egen oppvekst. Hvorfor bestemte du deg for å skrive den?

En kveld så jeg min hjemløse mor på gaten mens hun lette gjennom søppelkassene. Flere dager senere spurte jeg henne hva i all verden jeg skulle fortelle folk når de spurte meg om henne, og hun gav meg det beste rådet noen noensinne har gitt meg: Bare fortell sannheten.

Hva var det mest utfordrende for deg når du arbeidet med denne boken?

Å møte mors utfordring om å bare fortelle sannheten. Sannheten, en hver som har sammenlignet minner fra barndommen med sine søsken vet dette, er ikke en fast størrelse og den kommer i mange fasetter. Mye av den avhenger av ditt eget perspektiv og hvordan du velger å se ting.

Hva er du mest stolt av, når det kommer til denne boken?


Krystallslottet blir lest i veldig mange skoler, både «high schools» og på «college». Jeg mottar fantastiske brev fra velbeslåtte studenter som forteller meg at boken har fått dem til å se annerledes på fattigdom. Og jeg får hjerteskjærende brev fra barn fra den gale siden av jernbanesporene som skriver at etter å ha lest min historie, innser de at dersom jeg klarte å bli til noe, vil de også kunne klare det. Det er ingenting som gjør meg gladere enn det.

Hvordan har søsknene dine og resten av familien din reagert på denne boken, og hvor befinner søsknene dine seg i dag?

Familien min har vært helt fantastisk. Jeg føler at boken faktisk har brakt oss nærmere hverandre. Min bror, Brian, støttet meg fra dag en. Jeg viste ham manuskriptet da jeg arbeidet med det og han ga meg tilbakemeldinger på det. Brian har en sylskarp hukommelse og ville ha gitt meg beskjed dersom jeg hadde gjengitt noe galt. Han har trukket seg fra sitt arbeid i politiet og arbeider i dag med Habitat for Humanity, en organisasjon som bygger hus for folk som ikke har råd til å kjøpe seg egne hus.

Lori var litt mer ambivalent til ideen om at jeg skulle fortelle vår historie. Hun ville aldri ha bedt meg om ikke å skrive den, men hun kunne ikke forstå hvorfor i alle dager jeg ønsket å gjenoppleve noen av de mørkeste periodene av fortiden vår. Hun virker fortsatt som kunstner og bor fortsatt på Manhattan og har vært helt vidunderlig når det kommer til boken.

Jeg diskuterte ikke boken med min yngre søster Maureen, fordi vi hadde mistet kontakten. Men en av velsignelsene utgivelsen av denne boken har brakt meg, er at jeg og Maureen har gjenopptatt kontakten. Hun har vært helt fantastisk når det kommer til Krystallslottet.

Mor har også vært helt utrolig fantastisk. Jeg tilbød meg å vise henne boken mens jeg arbeidet med den, men hun var ikke interessert. Hun leste den etter at den hadde blitt utgitt, og var litt opprørt over hvordan jeg skildret bilkjøringen hennes, men utover det har hun vært ubeskrivelig klok og filosofisk, hvilket sier mye om henne, fordi portrettet som tegnes av henne ikke er spesielt flatterende. Hun har sagt: «Jeg ser ikke alt på samme måte som deg, men jeg kan forstå hvorfor du så på det på den måten, og du var nødt til å fortelle sannheten slik du opplevde den.» Mor er foressten ikke hjemløs lenger, hun bor sammen med meg på landet i Virginia og vi står hverandre nærmere enn noensinne. Hun fortsetter å forbløffe meg med sitt syn på ting, og hun maler fortsatt som en gal.

Jeg ble virkelig grepet av noen av scenene i boken, spesielt scenen hvor du «får» Venus i julegave. Hva var det viktigste dine foreldre lærte deg?

Pappa lærte meg å drømme og mor lærte meg å være optimistisk. Hvis du får de gavene fra foreldrene dine, er du ekstremt heldig.

Hvorfor bør leserne i Norge plukke opp boken din og lese den?

Folk reagerer veldig ulikt på historien min. Noen lesere tror at jeg ble forsømt og til og med mishandlet, noen har faktisk fortalt meg at de er litt misunnelige på barndommen min. En gang fortalte en mann meg at han syntes boken var så opprørende at han nesten ikke maktet å fullføre den, mens hans kone på sin side syntes boken var hysterisk morsomt og lo hele veien gjennom den. Mange bokklubber har fortalt meg at min historie skapte de største diskusjonene deres klubb noensinne hadde opplevd. Jeg har sluttet å gjøre meg opp en formening om hvordan folk vil komme til å reagere på historien min.

Føler du lettelse, nå som du har fortalt historien din til verden? Eller, sagt på en annen måte, hvordan har din reaksjon på utgivelsen av Krystallslottet vært?

En veldig klok mann fortalte meg en gang at hemmeligheter er som vampyrer: de suger alt liv ut av deg, men de kan kun eksistere i mørket. Når de eksponeres for lyset, oppstår et øyeblikks redsel når du må se dem, men så – poff – mister de sin makt. Jeg har opplevd at det er veldig sant.

Krystallslottet har ligget på bestselgerlisten i The New York Times i årevis, og rettighetene til boken er solgt til en rekke land. Hvorfor tror du boken din er blitt så populær?

Jeg aner ikke. Jeg klyper meg fortsatt i armen.

Til tross for de alvorlige temaene du skriver om i boken, retter du aldri en finger mot noen og boken er ikke depressiv lesing. Hvordan maktet du å få til det?

Jeg elsker foreldrene mine og jeg tror at de elsket meg. Jeg er utrolig glad for å ha kommet dit jeg er i dag, og når du befinner deg der du ønsker å være, hvorfor skal du da angre på hvordan du kom deg dit?

Hvem er dine favorittforfattere, og hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Da jeg var ti år, leste jeg A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith. Jeg var vel egentlig en ensom ulv på den tiden, og karakteren til lille Francie Nolan ble min beste venn. Hun var i likhet med meg, ikke spesielt pen eller populær, og hun elsket å lese og å skrive. Og dersom Francie Nolan klarte å se opp til og beundre sin sjarmerende, alkoholiserte og dagdrømmende pappa, kunne jeg også gjøre det.

Finnes det noen planer om å gjøre en filmversjon av boken din?

Filmopsjonen er solgt, og et manus er også skrevet. Men når det kommer til Hollywood, vet du aldri hva som vil skje før du ser rulleteksten på lerretet foran deg.

Har du funnet krystallslottet ditt enda?

Å ja, mange ganger.

Er det noe du vil si til leserne i Norge?

Vi har alle en historie, og jeg er takknemmelig for alle som velger å dele min.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Jeannette Walls.

Krystallslottet har mottatt en lang rekke priser, inkludert the Christopher Award, the American Library Association’s Alex Award.og the Books for Better Living Award. Boken er en fascinerende, varm og modig skildring av en oppvekst som virker temmelig fjern for mange av oss, Min anmeldelse av boken finner du her.