Bokelskerinnen intervjuer: Helge K. Fauskanger

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Helge Kåre Fauskanger velkommen til bloggen min:

Foto: Frank Robert Fauskanger

Helge Kåre Fauskanger er oppvokst og bosatt på Askøy ved Bergen og har studert religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I samme forbindelse har han også studert klassisk hebraisk, koptisk og gresk. Hans hovedoppgave, Bibelen på norsk, sammenlignet tekstene fra tre norske bibeloversettelser.

Forfatteren bak Ringenes Herre, J.R.R. Tolikien, har lenge betydd mye for Helge og han har vært bidragsyter til Angerthas, medlemsbladet til Norges Tolkienforening, siden 1990-tallet. Han driver også nettsiden Ardalambion som tar for seg studiet av de oppdiktede språkene i Tolkiens verker.

I 2009 debuterte Helge som forfatter med fantasyromanen Fullmåne over Uroba. I denne boken gjør Helge blant annet narr av USA.  Denne våren gjør Helge en ny debut, denne gangen som krimforfatter med romanen Skrinet:

Skrinet er en hyllest til Sherlock Holmes. En journalist på besøk i Bergen blir kontaktet av en kvinne som har funnet et etterlatt manuskript etter sin oldefar. I manuskriptet påstår oldefaren at han møtte Sherlock Holmes i Kristiania i 1895, og fungerte som tolk for den berømte detektiven og Dr. Watson. Etter innledningen gjengir boken nettopp dette manuskriptet som forteller om hendelsene under Holmes’ norgesbesøk i 1895, der han etterforsket et brutalt øksemord. Mordet skal vise seg å ha sammenheng med jakten på det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva.

Her kan du blant annet lese om hvordan Helge fikk ideen til denne boken, og hva han anbefaler at du leser denne påsken:

Du debuterer som krimforfatter denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Min roman «Skrinet» er – hold deg fast – en pastisj om mesterdetektiven Sherlock Holmes! Figuren kan jo benyttes av alle, siden copyrighten forlengst er utløpt: Arthur Conan Doyle, som skapte Holmes, døde for 82 år siden.

Ideen kom på sett og vis fra en av Conan Doyles egne Holmes-noveller, «The Adventure of Black Peter» (utgitt 1904, men henlagt til 1895). Den slutter med at mesterdetektiven sier han skal til å dra til Norge! Men «Dr. Watson» skrev aldri noen beretning om selve norgesbesøket. Dette var en løs tråd som var for god til å overse!

Jeg brukte omtrent et år på å skrive «fortsettelsen», historien om hva Sherlock Holmes kom til Norge for. Selv om Dr. Watson sviktet oss, kunne jeg skape et «nyoppdaget manuskript» skrevet av den unge nordmannen som i 1895 møtte både Holmes og Watson i Kristiania. Han ble leid inn til å være deres tolk under norgesoppholdet. Samtidig ønsket jeg å trekke inn materiale fra mine årelange studier, både på universitetet og privat – av religiøs mystikk, kabbala, hebraisk språk og skrift, frimureri, bibeloversettelse, underlige symboler etc.: Endelig kunne jeg «bruke» denne kunnskapen til noe!

Ifølge «Skrinet» ble Holmes trukket inn i jakten på det forsvunne relikvieskrinet til Norges eneste kvinnelige helgen, St. Sunniva. Dette (høyst virkelige) skrinet forsvant i Bergen i 1536. Men i kjølvannet av et øksemord i Kristiania i 1895 kommer det fram informasjon om at Sunniva-relikviene ennå kan eksistere. Ikke bare det, skrinet viser seg å inneholder nøkkelen til en stor hemmelighet i forbindelse med Norges grunnleggelse for tusen år siden. Enkelte ting gikk selv Snorre hus forbi …

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Når jeg var så dristig å bruke en slik verdensberømt figur, ble fallhøyden selvsagt stor. Jeg måtte gjenskape Holmes’ personlighet så nær som mulig slik den er i de opprinnelige historiene. Det falt noen kampesteiner fra mitt hjerte da jeg fikk en positiv tilbakemelding fra selveste Gunnar Staalesen, som beskrev boken som en av de beste Sherlock Holmes-pastisjene han hadde lest (jeg rødmer) og gav forlaget lov til å sitere ham slik på omslaget: «For en gammel Sherlock Holmes-beundrer er dette fabelaktig lesning. Anbefales på det varmeste!» Tro meg, DET var jeg ytterst fornøyd med.

Ting som var vanskelige? Vel, jeg la visse begrensninger på meg selv. En løpende gimmick er den kabbalistiske mystikken i bokstavene i det hebraiske alfabetet. Hver kapitteloverskrift inkluderer en hebraisk bokstav (og de kyndige vil oppdage at kapitlet som følger, begynner med den tilsvarende norske bokstaven!) I utgangspunktet måtte historien derfor innpasses på eksakt 22 kapitler, etter tallet på bokstaver i det hebraiske alfabetet. Mot slutten måtte jeg faktisk begynne å «rasjonalisere» med de bokstavene som var igjen, for ikke å slippe opp for tegn før historien var fullført! Dette er grunnen til at sluttkapitlene er merkbart lengre enn de tidligere kapitlene. (Men her raser jo også historien i vei mot sitt klimaks, så jeg håper leseren ikke synes kapitlene blir uhåndterlig lange!).

Enda noe jeg er fornøyd med? Vel, plottet krevde at jeg var nødt til å «komponere» flere forskjellige kodesystemer. Kodene skulle være helt uforståelige (men for all del se spennende ut!) når leseren først møter dem. Samtidig måtte prinsippene være lett forståelige og til og med interessante når forklaringen etter hvert kommer. Jeg er så ubeskjeden å mene at kodene i min bok er mer sexy enn noe Dan Brown og Petter «Shakespeare» Amundsen har presentert så langt, men andre får gjøre seg opp sin egen mening!

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

(Fælt spørsmål å få, i jantelovens hjemland!) Da jeg valgte å skrive en Holmes-pastisj, ble fallhøyden som sagt stor, men hvis jeg faktisk lyktes, ville min bok ha «det lille ekstra» (eller til og med det KOLOSSALE ekstra) som resten av årets norske krim ikke kunne skilte med. Som nevnt har jeg også trukket på mange års studier av religionsvitenskap, utdødde språk osv.

«Bakgrunnen» for romanteksten er autentisk nok, og basert på temmelig spesialisert kunnskap (om jeg nok en gang tør å være ubeskjeden …) Forfatteren kjenner sin egen bok både bedre og dårligere enn andre. Men når en størrelse som Gunnar Staalesen liker «Skrinet», må jeg vel våge å tro at jeg ikke har produsert det aller reneste møl. Jeg hører om flere som har lest romanen – mye over 400 sider – nesten i ett strekk. (Best å ikke spekulere over hva Arthur Conan Doyle ville ha syntes om boken. Han er for så vidt nevnt i teksten, men innenfor romanens univers er han selvsagt bare den litterære agenten til Dr. Watson!)

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

En klassiker jeg har sans for, en André Bjerkes «Døde menn går i land». Da jeg var omkring 20, tenkte jeg faktisk på den som en nesten forbilledlig krim, og det er rart den aldri har vært filmet. Jeg leste den nylig om igjen, og jeg har faktisk fullført et utkast til en ny roman som har visse tematiske paralleller med «Døde menn går i land». All ære til André Bjerke!

Hva skal du selv lese denne påsken?

Et uventet svar: Jeg kommer til å arbeide meg gjennom sluttkapitlene i Matteus-evangeliet, i original gresk versjon! (Jeg har studert en del eksotiske språk, ikke sant?) Dette er jo selve ur-påskekrimmen, faktisk henlagt til påsketid. Historien forteller om en konspirasjon på høyt nivå for å ta livet av en predikant som makthaverne finner brysom. Plottet løser seg på høyst usedvanlig vis …

Saken er nemlig den at jeg holder på å lage min egen oversettelse av det greske nytestamentet – komplett med litt mer kritisk annotering enn en del troende mennesker vil sette pris på: Tross mine studier av mystisisme kan jeg nemlig være litt av en skeptiker! Men da er vi over i den «faglige» heller enn den «skjønnlitterære» delen av mitt forfatterskap.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Helge Kåre Fauskanger.

Hvis du har lyst til å vite mer om Helge og utgivelsen hans, kan du besøke hans hjemmeside her.   Skrinet har også en egen side på facebook, som du finner her.  Conan Doyle-novellen som slutter med at Holmes skal til å reise til Norge, kan du lese  her.

Dagens spørsmål: Hvilket år er det Sherloch Holmes og Dr. Watson ankommer Norge, i følge Helge Kåre Fauskangers roman Skrinet?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til [email protected] og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Legg inn en kommentar