Bokelskerinnen intervjuer: Chris Pavone

Chris Pavone vokste opp i Brooklyn i New York City, og har hovedfag i statsvitenskap fra Cornell Universitet. Han bor i dag i New York City sammen med hustruen og deres to tvillinggutter. I femten år arbeidet Chris som redaktør for ulike forlag i New York, og hans spesialfelt var kokebøker. Han virket også som «ghost writer» på ulike prosjekter.

Forfatterdebuten til Chris under hans eget navn kom i 1999 med boken The Wine Log. En bok om hvordan man kan gjøre seg bedre kjent med vin, samt informasjon om ulike vintyper og annet relevant. Sin skjønnlitterære debut gjorde han med med thrilleren De landflyktige. Boken ble til rundt 2008, da Chris flyttet med hustruen til Luxembourg, og den utkom i USA våren 2012 til strålende anmeldelser. Navn som John Grisham har trukket sammenlikninger med de tidligste verkene til Ken Follett og Robert Ludlum. Boken har også vært på de amerikanske bestselgerlistene, og denne våren er den nominert til Edgar – prisen for beste debutroman. Rettighetene til romanen er solgt til en hel rekke land, blant annet til Norge etter en budkrig mellom norske forlag. Denne våren utkom den:

I De landflyktige møter vi Kate Moore som flytter med mannen sin til Luxembourg, når han blir tilbudt en attraktiv stilling der. Kate flytter fra et dobbeltliv, men livet hun begynner er litt kjedelig. Så flytter det inn et amerikansk par like ved, og Kate føler at det er noe som ikke stemmer med dem…

Jeg har vært så heldig å få et intervju med Chris, og her kan du blant annet lese om hvorfor han ønsket å skrive en roman sett fra perspektivet til en kvinnelig spion, og litt om planene for filmatiseringen av boken:

Din debutroman, De landflyktige, ble nylig utgitt her i Norge. Hvordan fikk du ideen til denne boken, og hvor lenge arbeidet du med den?

Jeg bodde i Luxembourg, som vi flyttet til på grunn av min kones jobb, og for første gang på tyve år hadde jeg ikke en egen jobb. Så jeg begynte å skrive om livet som «expat». Gjennom de første skrivemånedene utviklet prosjektet seg fra å være en stille, introvert og realistisk historie om en kvinne som finner tilbake til seg selv, til å bli en dramatisk, komplisert og spennende historie om en kvinne som finner tilbake til seg selv.

Det tok meg seks måneder å skrive det første utkastet, og i løpet av den tiden flyttet vi tilbake til New York. Så brukte jeg ytterligere ni måneder på å revidere boken.

Hovedpersonen i boken er en kvinnelig spion. Hvorfor ønsket du å skrive en spionroman fra en kvinnes perspektiv?

Fordi da jeg startet med å skrive boken var den ikke en spionroman, men snarere en bok om en kvinne som befinner seg i en veldig vanlig situasjon som mange andre kan kjenne seg igjen i: etter å ha hatt en seriøs og lønnsom karriere i nesten to tiår, er hun plutselig hjemmeværende med ansvaret for to barn, uten en betalende jobb og uten et klart bilde av hvem hun egentlig er. Dette er akkurat det jeg selv opplevde, men som mann var jeg kanskje 1 av 100 i Luxembourg; nesten alle som var hjemmeværende med barn var kvinner. Og jeg ønsket å skrive om denne, veldig universielle situasjonen, ikke den veldig uvanlige som jeg befant meg i.

Et av spørsmålene om reises i De landflyktige er hvor godt kjenner man sin egen ektefelle, eller sin beste venn. Hvorfor ville du skrive en bok hvor dette sto i fokus?

Jeg tror alle fra tid til annen undrer seg over hva deres ektefelle gjør i løpet av dagen. Gjør han eller hun det jeg er blitt fortalt at de gjør? Eller bedriver de kanskje tiden med noe helt annet? Jeg hadde lyst til å utforske dette.

Du har tidligere sagt at du begynte å skrive på De landflyktige på små kafeer. Hvorfor likte du å skrive i offentligheten?

Det handlet ikke om at jeg likte å skrive i offentligheten, men mer det at jeg ikke kan skrive privat; det er for mange distraksjoner når jeg er hjemme. Og jeg har ikke lyst til å leie meg en kontor. Jeg har tilbrakt nok tid av mitt liv på kontorer. Da gjenstår biblioteker og kafeer. Og jeg liker kaffe.

Du har arbeidet for en rekke forlag. Var dine ferdigheter som redaktør en utfordring eller en fordel da du skrev De landflyktige?

Det å ha vært redaktør hjalp meg definitivt med å forstå hele prosessen og menneskene som er involvert i den. Det gjorde også sitt til at jeg satte pris på hva redaktøren og de litterære agentene gjorde, og hvorfor de gjorde det, slik at jeg kunne hjelpe dem og tillate dem å hjelpe meg. Jeg tror ikke min uvurderlige erfaring var en utfordring på noen som helst måte.

Du har vært redaktør for en hel rekke bøker om vin og mat, og du har, som nevnt, også skrevet en egen bok om vin. Nå har du altså skrevet en spionroman. Hvorfor dette skiftet i sjanger, og har du brukt noe av din interesse for vin og mat i De landflyktige?

Jeg arbeidet innenfor kokeboksjangeren i mer enn et tiår, og jeg elsket det. Men du lever bare ett liv, og det er kort, og jeg hadde ikke lyst til å tilbringe hele livet med å gjøre den samme tingen. Litt mat og vin har sneket seg inn i De landflyktige, men ikke så mye at det vil forstyrre og dra leserne vekk fra hovedhistorien.

Mange gutter drømmer om å bli spioner, og noen velger å leve ut denne drømmen gjennom å skrive bøker. Er dette noe du kan kjenne deg igjen i?

Absolutt ikke! Kanskje det er derfor min spion er en kvinne.

De landflyktige skal bli filmatisert. Hvis du kunne velge, hvilken kvinnelig skuespiller ville du sett portrettere Kate Moore?

Jeg ser et ansikt i forbindelse med Kate, men det likner ikke på noe menneske jeg har sett tidligere, så jeg frykter at en hver levende skuespillerinne ikke vil virke helt riktig. Men samtidig ville en hver være like så riktig som en annen, og jeg tror det vil være helt fantastisk å sitte på en kino og se på at historien utspiller seg på det store lerretet.

Du har tidligere sagt at du arbeider med en annen spionroman kalt The Accident. Når vil denne boken bli utgitt?

Jeg regner med at den vil bli utgitt en gang tidlig i 2013. Jeg satt faktisk og leste korrektur på manuset da jeg tok et lite avbrudd for å svare på disse spørsmålene, og jeg er i ferd med å ta opp tråden igjen nå …

Er det noe du har lyst til å si til de norske leserne?

Handlingen i De landflyktige finner sted i Luxembourg og Paris, samt litt i Amsterdam, München, Berlin, London, Geneve, et skiferiested i Alpene, i Washington DC og i Oaxaca i Mexio. The Accident foregår for det meste i New York, København, Zürich og Los Angeles. Kanskje mine karakterer skal reise til Oslo i den neste boken min? Eller et annet sted? Jeg tar gjerne i mot forslag på epostadressen min [email protected] Og jeg håper dere liker De landflyktige!

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Chris Pavone.

Vil dere vite mer om Chris og bøkene hans, finner dere mer informasjon på hjemmesiden hans her. Der er det også utdrag fra De landflyktige. Her kan du lese hva Oppland Arbeiderblad mener om boken. Du kan også høre mer om boken i et intervju med forfatteren her:

Legg inn en kommentar