Jane Harper kan bli det nye, store krimnavnet internasjonalt. Hennes krimdebut er velskrevet, velkomponert og veldig spennende.

Australia er det nye it-landet for bokbransjen. Flere og flere forlag ser hit når de skal finne sine nye, store forfatternavn. Et av navnene som spås en lysende, internasjonal karriere er Jane Harper. Hennes krimdebut, «The Dry», vant en manuskonkurranse og er så langt solgt til 20 land. I USA og Storbritannia er boken en av satsingstitlene våren 2017, og Harper sammenliknes blant annet med Dennis Lehane. Reese Witherspoon har alt sikret seg filmrettighetene, og i Australia fikk romanen flotte anmeldelser da den utkom der tidligere i år.

Aaron Falk har ikke vært tilbake i den lille småbyen Kiewarra, hvor han vokste opp, siden han og faren forlot stedet da Aaron var i tenårene. Nå arbeider Aaron som politimann i Melbourne, men fortiden skal snart hjemsøke ham på grunn av en tragisk drapssak. Luke Hadler, en av Aarons gode venner fra barndommen, er død. Før han skjøt seg selv skal Luke ha tatt livet av sin kone, og deres sønn. Den lille datteren deres er eneste overlevende. Kort tid etter drapet mottar Aaron en beskjed fra Lukes far, hvor det står «Luke løy. Du løy. Kom til begravelsen». Det var nemlig ikke etter eget ønske at Aaron forlot Kiewarra tyve år tidligere. Han var hovedmistenkt i en kriminalsak hvor en ung pike ble funnet druknet i en elv. Og folk i den lille byen har ikke glemt saken. Snart begynner det også å dukke opp tegn på at Luke kanskje ikke drepte familien sin likevel… Kan drapene ha noe å gjøre med det Aaron og Falk løy om den gangen for så mange år siden, da Ellie ble funnet død?

Jane Harper har skrevet en skikkelig god krimroman. Allerede fra bokens første setning setter hun den ubehagelig, mørke stemningen som skal prege boken helt til siste side.

I wasn’t as though the farm hadn’t seen death before, and the blowflies didn’t discriminate. To them there was little difference between a carcass and a corpse. The drought had left the flies spoiled for choice that summer. They sought out unblinking eyes and sticky wounds as the farmers of Kiewarra levelled their rifles at skinny livestock. (…) At least the blowflies were happy. The finds that day were unusual, though. Smaller and with a smoothness to the flesh.

Det er en dypt tragisk sak som venter Aaron på hjemstedet hans, og han forsøker så godt han kan å finne mulige løsninger for hvorfor Luke valgte å ta med seg familien sin i døden. Selv om Lukes familie er sikre på at han ikke har drept, vet ikke Aaron selv hva han skal tro. Og han begynner å mistenke at barndomsvennen skjulte flere hemmeligheter. Det er imidlertid først når han snakker med en av politietterforskerne at Aaron bestemmer seg for å se nøyere på saken, noe som innebærer at han også må gå gjennom egne, gamle traumer fra fortiden. For innbyggerne i Kiewarra plages ikke bare av den evinnelige heten og den sterke solen som bereder grunnen for flere mulige katastrofer. Innimellom tørken og varmen pulserer det fortsatt i gamle sår fra fortiden. Noe Aaron får merke. Folk glemmer ikke, og skildringen av Aarons hjemkomst hjemkomst til en by hvor lite har endret seg på tyve år er hjerteskjærende, og troverdig. Snart trekkes leseren også inn i bokens stemning, og begynner å lure på om Aaron selv skjuler noe.

Harper skriver veldig godt og atmosfærisk, enten hun skildrer det uttørkede landskapet som truer med å langsomt suge alt liv ut av menneskene og dyrene som bor på stedet, eller hun beskriver de mange karakterene som befolker romansidene. Her finner du flere av bygdeorginalene som man ofte leser om i slike fortellinger; de som er bærere av fordommer og avsky og ikke vil innse at verden går videre. Og du finner menneskene med mer nyanserte syn, men som aldri riktig har greid å forlate byen og komme seg videre i livet fordi noe eller noen holder dem tilbake.  Dette er krim som også bikker over i den mer litterære sjangeren. Aaron Falks tilbakekomst til Kiewarra, og det han opplever, gir assosiasjoner til sørstatsnoveller hvor rasisme er et av hovedtemaene.

«The Dry» kan også beskrives som «Frikjent i Australia» – en mann vender tilbake til hjembygden som han en gang forlot på grunn av en kriminalsak, og forsøker mot alle odds å bidra med sine kunnskapsressurser for å løse en vanskelig sak for bygden.

De siste årene har det vært Grip Lit som har rådet grunnen når det gjelder bestselgende krimromaner. «The Dry» kan klassifiseres med et liknende navn: Grit Lit. Mørke, ubehagelige krimromaner hvor man også finner mange av elementene fra sjangeren southern gothic. Tenk deg John Hart møter Frank Bill. Deler av handlingen i «The Dry» har også noen likhetstrekk med John Harts krim «Ved elven».

Det som imponerte meg aller mest med denne krimromanen var ikke bare hvor velskrevet, spennende og interessant den var på alle nivåer: oppbyggingen er også mesterlig gjennomført og konstruksjonen av krimgåten er imponerende. Her ligger alle trådene åpent i dagen slik at alt ligger til rette for at leseren kan løse saken selv, men så ser man ikke det som er så opplagt fordi det er så mange spor, og sidespor, som kaster skygger over løsningen. Det er rett og slett skikkelig godt gjort! Harper velger å ty til et billig og klisjepreget triks i opprullingen av en av bokens gåter, men den symbolske slutten veier likevel opp for denne lille manøveren. Her kommer mørke og gir le for den drepende solen, og skaper et håp om at gammel svie kan forsvinne i en mild og velkommen bris.

Det er alt bestemt at Harper skal skrive minst to krimromaner til, og det er neppe bare jeg som venter spent på hva hun kommer med neste gang. «The Dry» har alt som skal til for at Harper blir et stort og kritikerrost navn innen denne sjangeren: En krim som er godt gjennomført på alle plan, godt skrevet og vanskelig å legge fra seg. Et av årets engelske krimhøydepunkter for meg! Dette kan bli en av vårens store krimsnakkiser. Da kommer boken også på norsk. Greier du ikke å vente til våren er boken i salg i australske nettbokhandlere.

(Hovedfoto. iStockPhoto)