Hans nyeste bok på norsk lå 350 uker på bestselgerlisten i USA. Men da «Djevelen i den hvite byen» skulle lanseres var Erik Larson sikker på at karrieren hans var over.

– Boken bryter med alle regler for hvordan man skriver et historisk verk, med to parallelle historier som bare krysser hverandre i korte øyeblikk. Jeg kan egentlig ikke forklare bokens popularitet, sier Erik Larson til Bokelskerinnen.

Larson debuterte med sin første bok i 1992. «The Naked Consumer» handlet om hvordan bedrifter selger informasjon om sine kunder til markedsføringsbyråer. To år etter fulgte han opp med en debattbok om våpen og USAs behov for en strengere våpenlovgivning. Det var imidlertid i 1999, da den historiske dokumentaren «Isaach`s Storm» ble utgitt at Larson virkelig fant sin nisje. Tre år senere utkom «Djevelen i den hvite byen» i USA. Boken ble hans store gjennombrudd, og han fikk også en Edgarpris for den.

Ville vekke fortiden til liv

Inspirasjonen til «Djevelen i den hvite byen» fikk Larson fra den historiske krimromanen «The Alienist» av Caleb Carr, en bok som forøvrig blir tv-serie til neste år.

– «The Alienist» ga meg en sterk følelse hva hvordan det var i det gamle New York, en tid hvor Teddy Roosevelt ledet politiet og hvor Jacob Riis brukte fotografiet for å fange dybden og bredden av byens fattigdom. Jeg bestemte meg for at jeg ville skrive om en virkelig mordsak og gjøre det på en måte som vekket fortiden til liv på samme vis. En ting førte til en annen, og resultatet ble «Djevelen i den hvite byen».

Les mer: Bokanmeldelse av Djevelen i den hvite byen

Flere ofre enn Jack the Ripper

I sentrum av boken finner vi blant annet den amerikanske seriemorderen H.H. Holmes, som fikk bygget en egen bygård med dødsfeller myntet på vakre, unge piker som kom hans vei. Bygården ble etter hvert hotell, og det er antatt at Holmes myrdet flere av gjestene sine. «Djevelen i den hvite byen» skildrer også utviklingen og byggingen av verdensutstillingen i Chicago i 1893. Men i starten hadde Larson kun planer om å skrive en bok om Holmes, som trolig har drept mange flere mennesker enn Jack the Ripper.

– Det er et mysterium hvorfor så mange har hørt om Jack the Ripper, og at færre kjenner til H.H. Holmes. Det kan godt tenkes at mordene hans kom helt i skyggen av all glamouren og dramatikken rundt verdensutstillingen. Selv hadde jeg faktisk ikke hørt om verdensutstillingen før jeg snublet over den i en kort beskrivelse av Holmes i en bok som heter «Encyclopedia of Murder», og jeg ble fascinert av den med en gang. Verdensutstillingen samlet mange av de mest fantastiske menneskene som levde på slutten av 1800-tallet, og det var så gigantisk i målestokk. Men det største mirakelet var at arkitekt Burnham fikk bygget den på om lag et og et halvt år.

Så etter fascinerende historier

«Djevelen i den hvite byen» er til dags dato den av Larsons bøker som har krevd mest research, og noe av tiden ble brukt på å finne ut hvilke personer fra verdensutstillingen som skulle ha hovedrollene i den.

– Det var viktig for meg at leserne fikk en sterk følelse av hvordan det må ha vært å forsøke og bygge verdensutstillingen på så kort tid, så derfor måttte nøkkelpersonene i boken være Burnham, Root og Olmsted. De andre karakterene valgte jeg på bakgrunn av hvor fascinerende historiene deres var, og hvor mye kidlemateriale som fantes for å fortelle disse historiene. En person som virkelig overrasket meg var George Washington Gale Ferris, som bygget det aller første pariserhjulet på utstillingen. For en historie det er!

Elsker arkiver

Larson har alltid vært interessert i historie, og studerte russisk historie på college, ved siden av russisk språk og litteratur. Han har også studert journalistikk.

-Jeg trodde en stund at jeg ville bli professor i historie, og begynte å skrive fortellende, historiske bøker delvis fordi jeg innså at slike utgivelser fikk et lengre hylleliv enn andre samtidige verk. Dessuten elsket jeg å dykke ned i eldgamle arkiver.

I USA blir Larson kalt en historiker med en romanforfatters sjel, og «Djevelen i den hvite byen» har av flere blitt sammenliknet med nettopp romansjangeren.

Bisarre historier

– Hvor viktig er det for deg å fortelle en god historie kontra å skrive historisk riktig, slik ting faktisk skjedde?

– Alt som står i «Djevelen i den hvite byen» har skjedd – noe de 850 fotnotene indikerer. Det er et lite paradoks her: Verdensutstillingen, og Holmes i seg selv, er så bisarre historier at dersom du forsøkte å skrive dem i en roman ville leserne slaktet boken og hevdet at den ikke var troverdig. Men som en gjenfortelling av virkelige hendelser blir boken en fantastisk historie plassert i en veldig fascinerende tid. Jeg har opplevd at lesere har fortalt meg at når de var ferdige med boken var de så dypt inne i Chicago på den tiden at de ikke ønsket å returnere til den virkelige verden. Det er alltid fint å fint å finne en historie som alle amerikanere en gang snakket om, men som, av en eller annen grunn, har falmet fra vår nasjonale bevissthet.

Overrasket av pariserhjulet

– Hadde du et bestemt budskap du ville formidle med boken da du begynte å arbeide med den?

– Nei. Jeg syntes hele historien var magisk, og håpet at leserne også ville oppleve det slik. Og tydeligvis gjorde de det, og gjør det fortsatt. Jeg tror ellers at de fleste lesere kjøper boken på grunn av Holmes, men så opplever de å bli helt henført av alt rundt verdensutstillingen – akkurat slik som jeg ble.

Larson benytter seg ikke av assistenter til research. Han foretrekker å gjøre alt arbeidet selv.

– Jeg elsker researchfasen, så hvorfor dele den med noen? Jeg har også den luksusen at jeg kan jobbe fulltid med dette. Jeg bruker i snitt to år med grundig research før jeg begynner å skrive. Men researchen fortsetter også gjennom skriveprosessen.

-Var det noe som overrasket deg da du researchet «Djevelen i den hvite byen»?

– Ja, veldig mye. Jeg er ikke sikker på om jeg greier å svare på spørsmålet. Men igjen, en fortelling som virkelig overrasket meg var byggingen av pariserhjulet – det at det første hjulet av denne typen var gigantisk, og at det faktisk virket akkurat slik det var designet.

Mørke historier og store selvbilder

Gjennom alle sine historiske bøker har Larson skildret mørke sider av vår historie. I «Isaach’s Storm» handlet det for eksempel om den dødeligste orkanen i amerikansk historie. Mer enn 10.000 liv gikk tapt da den herjet byen Galveston. Og midt oppe i alt sammen sto meterologen som alltid hadde trodd at ingen storm kunne ødelegge byen. I «Thunderstruck» fra 2006 skriver han om den italienske oppfinneren Guglielmo Marconi, som oppfant trådløs telekommunikasjon, og den britiske legen Hawley Harvey Crippen, som drepte sin kone og flyktet fra Storbritannia med sin elskerinnen, og med Scotland Yard hakk i hæl.

«I dyrets buk» handler om USAs første ambassadør i Nazi-Tyskland, i tiden før andre verdenskrig, og det helvete han og hans familie skulle komme til å oppleve. Larsons nyeste bok, «Dead Wake», tar han for seg senkingen av det britiske luksusskipet Lusitania under 1. verdenskrig.

En ekte psykopat

Stormannsgalskap er også et tilbakevendenede tema i Larsons bøker.

-Der hvor det finnes store selvbilder, finnes det også konflikter. Og konflikter er det som smører en god historie.

«Djevelen i den hvite byen» skildrer Holmes` liv og hvordan han stadig bytter navn for å svindle og bedra kreditorer og andre mennesker. En fremgangsmåte som etter hvert gjør Holmes til en rik mann. Han tjener også på å gifte seg med kvinner som har verdier, for senere å drepe dem og skrive verdiene over på seg selv. Men Larson tror ikke at penger var årsaken til at Holmes ble morder, eller hans motivasjon for å drepe.

– Som jeg skriver i boken, Holmes var psykopat tvers igjennom,. Han hadde overhode ingen etiske prinsipper, og kunne like gjerne drepe deg som å spandere en drink på deg. For ham handlet alt om å manipulere menneskene han hadde rundt seg. Det var spillet som drev han, og som stimulerte ham og ga ham glede.

Ingen fan av True Crime

Til tross for at en virkelig krimsak utgjør kjernen i «Djevelen i den hvite byen», er ikke Larson enig med dem som karakteriserer boken som True Crime.

– Jeg ser ikke på meg selv som en True Crime-forfatter, og jeg er heller ingen fan av sjangeren. Men jeg elsket Truman Capotes «Med kaldt blod».

Det har lenge vært klart at «Djevelen i den hvite byen skal bli film» med premiere i 2017. Leonardo DiCaprio skal spille en av hovedrollene, og det var også DiCaprio som kjøpte filmrettighetene i 2010. I fjor høst ble det bestemt at Martin Scorsese skal regissere filmen. DiCaprio og Scorsese har samarbeidet på fem filmer, og en kortfilm, tidligere. Deres første samarbeid, «Gangs of New York», hadde handling fra 1800-tallets New York.

Skal bli film

– Jeg er ikke involvert i filmprosjektet, men jeg er henrykt over at Dicaprio og Scorsese står bak det. De er ekspertene – et drømmeteam. Jeg ville bare vært i veien. Jeg er også en sterk tilhenger av at man hele tiden må bevege seg fremover, så istedenfor å dvele ved en tidligere bok vil jeg heller kaste meg over mitt neste prosjekt.

Hva det prosjektet handler om vil han ikke si.

-I skrivende stund er jeg en uke unna å sende inn en skisse på boken, men jeg snakker aldri om bøker jeg jobber med. Det er så lett å snakke livet ut av dem, avslutter Larson.

(Hovedfoto: Benjamin Benschneider)
(Historiske bilder lånt av Font Forlag)