Det handler om bøker som har gjort inntrykk og som endret leserens liv. Flamme forlags nye antologi inspirerer til videre utforsking av bokens verden. 

Jeg er 13 år, har permanent, regulering og moteriktige snekkerbukseshorts. På radioen snurrer hits fra Roxette, Cher og Bryan Adams, og jeg ferierer i Norge og Sverige. Men spør du meg i dag kan jeg ikke huske så mye fra stedene jeg og familien min besøkte og det vi opplevde – det som har brent seg fast fra den sommeren er bøkene jeg leste.

En tid før jeg fylte 13 den sommeren hadde jeg oppdaget noen utgaver av «Sagaen om Isfolket» i bokhyllen hos en eldre slektning.  Jeg leste første bok, ble hektet og trålet bokhandlere og bruktbutikker for å samle sammen hele serien. Også leste jeg, jeg og venninnen jeg tilbrakte store deler av sommeren sammen med. Uansett hvor vi var og hva vi gjorde så hadde vi alltid en pocket fra Isfolket–serien med oss.

Jeg leste om Isfolkets kamp mot Tengel den onde i små campingkøyer, fluktstoler og sommerhytter. Hver eneste dag så jeg frem til de stundene hvor jeg kunne la meg oppsluke av Margit Sandemos univers og glemme alt annet rundt meg. Og når jeg ikke leste, tenkte jeg på bøkene og karakterene som befolket dem. Jeg drømte om Dominic og elsket Sol. Jeg hadde vondt av Heike og ble glad i Silje. Da sommeren var over var hele serien på 47 bøker ferdiglest.

Ingen sommerleseminner står sterkere for meg enn den sommeren, og mine sommerminner forøvrig er også sterkt knyttet sammen med bøkene jeg har lest. Det er minner om varme telt, godteriposer med vepsestikk og en stor stabel med «Frøken detektiv», Evi Bøgenes og «Fem–bøkene». Det er Agatha Christie lest i overkøyen på en campingvogn og Gunnar Staalesens «Begravde hunder biter ikke» som jeg leste på teatertur en midtsommer i Sverige. Det er pocketkrim hvor sidene ble flekket av solkrem og til slutt nektet å henge sammen. Eventyr, romantikk og spenning.

I «Lesehistorier», utgitt av Flamme forlag, deler flere norske bokfolk de bøkene og lesestundene som har gjort inntrykk på dem. Mange knytter bokopplevelser til ferieminner. Noen skriver om biblioteksbesøk, om bøker som har vært med i sykesengen eller hvordan de selv har blitt forløst av litteraturen. Det er tekster om hvordan man leser og møter tekst. Hvordan det er når man ikke leser på en lang stund, hva litteraturen betyr og kan gi. Det handler om bøker som har påvirket så sterkt at man for alltid har blitt forandret. Bøker som har inspirert og informert.

Jeg har nikket gjenkjennende til flere av tekstene, og notert meg nye lesetips bak øret mens jeg har lest boken, og jeg ble så betatt at jeg har valgt å la dette innlegget være en panegyrisk omtale av en bok jeg håper flere oppdager. Bokformatet bør i hvert fall ikke være noen hindring. Jeg har hatt boken liggende i vesken, og har lest når jeg har hatt ledig tid – på tbanen, mens jeg satt og ventet i bilverkstedet, i lunsjen og hos frisøren. Det har gitt fine, inspirende stunder i hverdagsmaset.

Jeg har forsøkt å spare på historiene for å få boken til å vare lenger. For hver historie jeg har lest har jeg kjent på leselyst, i så måte kan «Lesehistorier» være en fin bok å ty til dersom du er nede i en lesebølgedal og sliter med lesetørke. Boken gir også et innblikk i hvordan flere forfattere ser på bøker, og understreker hvor viktig lesing og bøker er i menneskers liv. En utgivelse som oser leselykke og kjærlighet til bøkenes verden. Kjenner du en bokelsker som ikke har denne utgivelsen enda er den en super gave til jul. Flamme forlag har tidligere utgitt «Skrivehistorier», og jeg håper de følger opp med flere liknende antologier. Vi trenger slike inspirerende bokskatter i bokhyllen.

(Hovedfoto: iStockPhoto)