Bjørn Godøy koste seg med en kjær bokgave på toget, Roar Ræstad fant den perfekte bokjulegaven til konen og Maria Bokneberg og kjæresten ble knyttet enda mer sammen på grunn av en bok. Her er disse forfatternes beste juleleseminner:

Roar Ræstad:
Roar debuterte med den historiske krimromanen «Sovende hunder» i 2014, en bok som han ble nominert til Nytt blod-prisen for. I boken møter leserne politimannen Gabriel Navarseth som må løse forbrytelser i et okkupert Trondheim under den andre verdenskrig. Boken fikk god mottakelse, og denne høsten kom oppfølgeren, «Elven», som også har blitt godt mottatt.

Roars beste juleleseminne:

Like før jul i fjor var jeg på utkikk etter gave til kona mi, som er halvt islandsk. Jeg var ute litt i siste liten og gikk forhåpningsfull innom en bokhandel. Der fant jeg «Svar på brev frå Helga» av Bergsveinn Birgisson. Jeg hadde fått med meg at denne boken høstet gode anmeldelser da den ble lansert, og den ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2012. Etter å ha smuglest noen sider inne på bokhandelen var jeg overbevist at «Svar på brev frå Helga» var velegnet som gave til min bedre halvdel. En fascinerende historie på drøyt hundre sider om den aldrende islandske sauebonden som plutselig synes det er en god idé å svare på et brev han fikk fra sin elskerinne for mange herrens år siden. Fortellingen er smidd i et grovhugget, men inderlig språk. Som julegave ble det fullklaff. Kona mi elsket boken og hun leste den ferdig i løpet av noen få dager. Det bør nevnes at hun ga meg Pierre Lemaitres «Alex», en velkomponert og fengslende fransk kriminalroman som omhandler en drapsbølge av rystende proporsjoner. Mellom disse to litterære ytterpunktene ble det en skikkelig lesejul foran peisen mens sene kveldstimer sneglet seg avsted og snøfillene føk i vinden utenfor stuevinduet.

Maria Bokneberg:
Maria debuterte denne høsten med romanen «Våt jord om natta» som har fått en flott mottakelse, ikke minst blant norske bokbloggere. I romanen skriver hun om en mor som velger å ta sitt eget liv, og om datteren som blir sittende igjen med sorgen og spørsmålene. Det er en bok om å bli etterlatt, og om et tabubelagt emne som Maria mener vi må tørre å snakke mere om.

Marias beste juleleseminne:

Min nye kjæreste hadde akkurat flyttet inn, og jeg hadde lest en bok som jeg gjerne ville dele med ham, men han var skeptisk til nynorsken, så da spurte jeg om jeg kunne lese den høyt for ham. Og det ville han. Ofte stoppet jeg og oversatte ord, og mange ganger måtte jeg også sjekke ordboka for jeg var ikke helt stødig i nynorsk jeg heller. På en måte ga jeg ham noe av meg selv de kveldene, fordi den boka traff meg så hardt. Så sånn gikk det til at jeg leste høyt fra «Saman er ein mindre aleine» av Anna Gavalda, hver kveld i desember, for kjæresten som nå er min mann.

Bjørn Godøy:
Bjørn har studert historie og har skrevet manus til flere dokumentarfilmer, I 2010 utga han sakprosaboken «Solskinn og død» til flotte kritikker. Han fulgte opp i 2014 med «Ti tusen skygger», en dokumentar om de spedalskes historie i Norge. Boken ble nominert til flere priser, blant annet Brageprisen. Denne høsten kom «Dobbeltspill», om en britisk adelsmann som skal ha samarbeidet med tyskerne om å starte en revolusjon i Irland under første verdenskrig.

Her er Bjørns beste juleleseminne:

Jula 1990 fikk jeg som så mange andre John Irvings «En bønn for Owen Meany» i julegave. Jeg dro i militæret, og på de evinnelige reisene til og fra leiren ble boka en usvikelig venn. Jeg husker stemningen på de gamle togsettene til NSB. Du kunne sitte der med en røyk og ei bok og bare forsvinne.

God tredje juledag alle sammen.

(Hovedfoto: iStockPhoto)