Linn Strømsborg fant trøsten i bøkenes verden og Selma Lønning Aarø jaktet nabolaget rundt for å finne avslutningen på en ukebladfølgjetong. Her er deres beste juleleseminner:
Linn Strømsborg:
Linn debuterte i 2009 med romanen «Roskilde», som handler om lykke og om hennes favorittsted Roskildefestivalen. Debuten ble godt mottatt, og noen år senere kom «Furuset». Denne høsten lanserte Linn romanen «Du dør ikke, hvor hun skriver om Eva som har angst og som forsøker å stilne tankene med løping og Kent. «Du dør ikke» er en sterk roman og modig roman. Linn har hentet deler av historien fra seg selv.
Linns beste juleleseminne:
Jula er mest TV for meg. Det er ikke trist, selv om noen kanskje tenker at det er det. Jeg leser så mye ellers i året. Og siden jeg begynte å jobbe med bøker da jeg var 18, så har jeg heller nesten ikke fått bøker til jul (selv om det er alt jeg ønsker meg). Men jeg kan gi dem bort! Jeg gir alltid bort bøker. Det er jo den beste gave. Og så kan de byttes i noe annet om de ikke faller i smak. En glitterpenn eller nytt pennal. En fargeleggingsbok eller favorittpennen din. En bok funker alltid, jeg lover. Men; leseminne fra jula. I 2006 døde farmoren min. Jeg feira hver eneste jul hos henne fram til da. Vi leste som sagt ikke, men vi så på «Tre nøtter til Askepott» og «Reisen til julestjernen» og «Donald Duck og vennene hans» og «Karl Bertil Jonssons julafton» og Sølvguttene. Vi så på TV sammen, enten bare hun og jeg, eller hun, jeg og resten av familien. Og så ble hun borte. Og så bare gråt jeg da jeg hørte kjenningsmelodien til «Tre nøtter til Askepott» eller «Reisen til julestjernen».
Så det året, det første året uten farmor, da leste jeg Harry Potter. Jeg hadde lest dem før, alle sammen, men det virka så riktig da jeg skulle pakke den lille bagen min før jeg dro hjem til jul. Den foreldreløse gutten og den magiske trollmannskolen skulle bli med meg hjem. For det er tross alt jul i Harry Potter-bøkene. Riktignok bare noen sider rundt midten, men nok til at jeg fikk feira litt jul på Hogwarts også, mens jeg satt gråtende i en sofa i Groruddalen. Jeg har funnet tilbake igjen til TV-skjermen i årene etter den første jula uten farmor. Det er jeg veldig glad for. For jeg leser så mye ellers i året. Men hvis klumpen i halsen blir for stor, så veit jeg at det alltid er jul på Hogwarts sånn ca. i midten av bøkene. Det er en god trøst
Selma Lønning Aarø:
Selma debuterte i 1995 med romanen «Den endelige historien» som hun fikk Cappelens pris for beste debut for. Hun har siden skrevet 8 romaner, samt flere bøker for barn og unge og blitt nominert til Brageprisen. Denne høsten kom hennes niende roman; «Hennes løgnaktige ytre». Her skriver Selma om forfatterinnen Anna Munch, som skal ha vært besatt av Knut Hamsun. Fortellingen har begeistret norske kritikere.
Selmas beste juleleseminne:
Dette er mer et minne om leseglede. Min beste juleleseopplevelse hadde jeg den jula jeg var 11 år. I romjulen kom jeg og venninnen min, Charlotte, over første episode av en føljetong som het «Perleringen». Vi leste den simultant og ble så fascinerte at vi systematisk gjennomgikk hele bunken av KK som mamma hadde liggende på arbeidsrommet. Gleden over å finne et nytt kapittel husker jeg ennå. Da vi hadde gått gjennom alle bladene vi kunne finne, manglet det fortsatt tre avsnitt. Etter en vellykket dør til dør aksjon i nabolaget klarte vi å lokalisere dem. Jeg husker ennå hvor glade vi var over å være ”komplette”. Vi låste oss inne på badet med mandariner og julekaker. Så leste vi «Perleringen» sammen. Vi fråtset i avsnitt, slik man i dag kan gjøre med en god serie på Netflix eller HBO. Forfatteren husker jeg dessverre ikke navnet på. Handlingen var fra sørstatene. Det var plantasjer, slaveri, etterhvert borgerkrig og selvfølgelig kjærlighet. Broren min stod utenfor badedøren, var sjalu og skrudde av lyset, slik at vi skulle komme ut. Vi hadde selvfølgelig med lommelykt.
God andre juledag alle sammen. Flere juleleseminner følger i morgen.
(Hovedfoto: iStockPhoto)