Forfatternes juleleseminner: Bøkene som ble viktige

Moika Isakstuen-Ivo de Figueiredo-lesetund-boikt8ips-bokblogg

Monica Isakstuen skyldte på dårlig form for å lese videre i en bok hun fikk til jul, og Ivo de Figueiredos bokjulegave fikk stor betydning for hans videre forfattervirke. Her er deres beste juleleseminner.

Det er første juledag, søppelsekkene er fulle av gavepapir og det er tomt under juletreet.  Freden har senket seg og det er tid for avslapping og lesing av eventuelle bokjulegaver. Kanskje dette blir julen hvor du leser boken du aldri kommer til å glemme? De neste dagene vil et knippe av årets forfattere dele sine beste juleleseminner med deg. Vi starter med to forfattere som har hatt en prisverdig bokhøst i år:

vær snill med dyrene-Monika Isakstuen

Monica Isakstuen:
Monica debuterte i 2008 med en diktsamling, og har senere gitt ut flere romaner og lyrikksamlinger. Denne høsten kom skilsmisseromanen «Vær snill med dyrene», som er en av årets mest omdiskuterte romaner på norske bokblogger. Boken har også blitt godt mottatt blant norske kritikere og den vant årets Bragepris for beste roman. «Vær snill med dyrene» ble nylig solgt til Sverige etter en budkrig, og flere andre land skal være interessert i den.

Her er Monicas beste juleleseminne:

Til jul i 2010 fikk jeg «Drømmefakultetet» av Sara Stridsberg. Det var en venninne som ga meg boka, hun mente jeg kom til å like den. Jeg hadde hørt om Stridsberg og tenkt at jeg burde lese henne, men som med så mange andre tips om forfatterskap hadde jeg ikke kommet dit ennå. Før nå. Og allerede i det jeg åpnet boka, forsto jeg hvordan de neste dagene kom til å arte seg. Teksten dro meg inn og slukte med seg betydningen normal høflighet, omsorg for gjester, mat osv. Jeg mener å huske at jeg skyldte på formen, jeg var gravid med det første barnet mitt og hadde termin om bare to måneder. Eller kanskje egentlig tre måneder? husker jeg at noen vennlig påpekte når jeg stadig forsvant inn på soverommet. Men jeg ville lese, så det gjorde jeg. «Drømmefakultetet» ble en sånn bok som gjorde at alt rundt meg forsvant, og for all tid etterpå ble den et oppslagsverk. Jeg går stadig tilbake til teksten for å se hva hun gjør, hvordan teksten løper sint og kjærlig og vill over sidene, hva som brenner. Lite annet har gjort så sterkt inntrykk på meg som denne boka, i lang tid var Stridsberg min ledestjerne, og jeg har fortsatt mye å takke henne for. Hvis noen av julegjestene mine fra 2010 leser dette: beklager, sånt skjer. Jeg håper dere alle får oppleve noe liknende en gang.

Ivo de Figueiredo, En fremmed ved mitt bordIvo de Figueiredo
Ivo debuterte som forfatter i 1999, og har skrevet flere biografier og andre historiske verk. Han fikk Brageprisen for biografien om høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og har også fått andre priser for sine verk. Denne høsten utkom romanen «En fremmed ved mitt bord», hvor Ivo skriver om sin egen far. Boken har fått svært god mottakelse blant norske kritikere og vant Språkprisen 2016. Den ble også nominert til Brageprisen.

Her er Ivos beste juleleseminne:

Det er ikke alltid man husker når man fikk en god bok. Poenget med gode bøker er jo at man gjerne glemmer tid og sted, ikke sant? To juleleseropplevelser sitter likevel spikret i minnet. Den første var da jeg var 12-13 år og åpnet en pakke med hele 1965-årgangen av Donald Duck. I nærmest perfekt tilstand. Bare en pasjonert Donald-samler, eller egentlig en hvilken som helst samler, skjønner den elleville gleden over å pakke opp en slik gave. Skjønt, leseopplevelse? Jeg turde knapt åpne bladene i frykt for å forringe kvaliteten og dermed samleverdien. Men lukten av gammelt donaldbladpapir får meg ennå i julestemning! Nerder, altså. Den andre opplevelsen var julaften 2000, da kona mi ga meg en betongblokk av en bok: «Century» (London:Phaidon, 1999), en fotobok med fantastiske bilder som dokumenterte verden hvert år av det århundret vi var i ferd med å legge bak oss. Sterke, grusomme og vakre bilder, og fantasieggende for en historiker som meg. Senere brukte jeg fotografier fra denne boken i ungdomsboken «Slipp meg», en bok om Henrik Ibsen, som jeg ga ut i 2006. Som forfatter har jeg siden vært like opptatt av bilder som av tekst, og én viktig grunn til det er fascinerende «Century».

En riktig god første juledag til dere alle sammen. I morgen deler jeg juleleseminnene til to kvinner som begge har utgitt romaner som har gjort inntrykk i høst.

(Hovedfoto: iStockPhoto)

Legg inn en kommentar