Vårens store, engelske krimbuzz tar for seg farene ved å leve en minimalistisk livsstil.

Slik treffer «The Girl Before» tidsånden godt. Ryddefenomenet Marie Kondos bøker er bestselgere internasjonalt og her hjemme kom det nettopp ut en japansk bestselger om hvor lykkelige vi kan bli dersom vi kvitter oss med mange av tingene våre. I likhet med dissse bøkene handler «The Girl Before» om jakten på det perfekte livet og lykken, og thrilleren skildrer samtidig hva som kan skje når denne jakten blir en besettelse.

I boken følger vi to tidslinjer og narrativ. Det er Emma som sammen med kjæresten Simon leter etter et nytt sted å bo etter et innbrudd som har gjort Emma utrygg. De sliter med å finne det rette huset, men da de får tilbud om å leie One Folgate Street føler de seg bønnhørt. Det er riktignok spesielle regler for å kunne bo i huset; de kan for eksempel ikke rote, eie for mange ting og må jevnlig svare på spørsmålsskjemaer. Hvis de unnlater å svare vil de miste tilgangen til flere av husets funksjoner; for One Folgate Street er et spesielt, arkitekttegnet hus. Det overvåker blant annet beboernes helse og sinnsstemning, og justerer lys og atmosfære etter dette. Arkitekten bak er Edward Monkford som, ikke overraskende, har store kontrollbehov. Og jeg spoiler ikke for mye når jeg sier at Emma snart dras mot den kjekke rikingen. Snart slår det vanlige livet hennes sprekker.

I nåtiden følger vi Jane som også flytter inn i det samme huset. Emma lever ikke lenger, død etter en ulykke i det samme huset – eller var det egentlig en ulykke? Etter hvert som Jane begynner å interessere seg for husets historie avdekker hun ting som gjør at hun begynner lure på om Emma ble myrdet. Og i takt md at hun graver seg dypere ned i mysteriet begynner hun å føle seg utrygg. I likhet med Emma trekkes hun også mot husets eier. Monkford har sin egen, mørke historie; hans kone og barn døde i en ulykke og Jane finner ut at hun og Emma har noe til felles med hans avdøde kone.

«The Girl Before» er en slags krysning mellom «Fifty Shades of Grey» og «Piken på toget». Edward Monkford har en dominerende personlighet, og han streber etter det perfekte liv – også sammen med kvinnene han dater. Ved hjelp av regler forsøker han å forme dem slik han ønsker. Sammenlikningen med «Piken på toget» handler om den upålitelige fortelleren som bærer med seg traumer fra fortiden, men bortsett fra dette har ikke bøkene noe mer til felles annet enn «Girl» i tittelen. Og «The Girl Before» er ikke like spennende eller god som «Piken på toget».

Boken er lettlest, kan delvis kalles en erotisk thriller, men det tok litt tid før jeg kom skikkelig inn i den. Karakterene engasjerte ikke, og Edward Monkford er en så karikert versjon av Christian Grey at det rett og slett ble teit. Spenningen snur halvveis ut i boken, men det er likevel så vanskelig å tro på historien at jeg ikke greide å la meg bli revet med. Kvinnene i boken foretar valg som er så ulogiske og så lite troverdige at det meste faller igjennom. Og løsningen er også ganske forutsigbar. Med andre ord en ganske gjennomsnittlig krimthriller som ikke oppfylte de forventningene jeg hadde etter alt buzzet rundt den. Dog skal det sies at den trolig kan appellere til et bredt spekter av lesere. Den har litt chick-lit-vibber over seg, og vil være god strandlektyre.

JP Delaney er for øvrig et pseudonym for briten Tony Strong som har skrevet flere krimbøker tidligere. Hans gjennombrudd ser likevel ut til å komme med denne boken, som blant annet skal bli storfilm i Hollywood regissert av Ron Howard. Boken er også solgt til en lang rekke land, blant dem Norge. Så da kan vi sikkert vente oss den på norsk til høsten.

(Hovefoto: iStockPhoto)