Stephanie Garber debuterer med en magisk fortelling om lojalitet og de prøvelser man går igjennom for dem man elsker.

«Caraval» er en av de mest omtalte engelske ungdomsbøkene denne våren. Boken er allerede oversatt til flere språk, har akkurat kommet ut på norsk, og 20 Century Fox har kjøpt filmrettighetene. Garber selv er debutant.

Scarlett og søsteren Donatella «Tella» Dragna har aldri vært utenfor øya Trisda hvor de vokser opp med en streng far som mishandler dem fysisk dersom de går over hans grenser. Men hvert eneste år drømmer Scarlett om å få en mulighet til å reise bort, og målet for drømmene er det årlige spillet Caraval – et magisk spill med flott premie for vinneren. I seks år skriver Scarlett brev til mesteren bak spillet og ber om en invitasjon, drømmen bestemoren en gang tente i henne om magien og det utrolige som venter i Caraval brenner sterkt i henne.

Det syvende året kommer brevet Scarlett har ventet på; hun og søsteren kan få delta i spillet. Ved hjelp av den mystiske sjømannen Julian klarer de å rømme fra Trisda, men før spillet kommer i gang er Tella forsvunnet – kidnappet og Scarlett må gjøre det hun kan for å finne henne i løpet av de fem nettene spillet varer. Greier hun det vil hun vinne hele Caraval, og få ét ønske oppfylt. Scarlett kjemper også mot en annen tidsfrist, før spillet er ute skal hun gifte seg med en greve hun aldri har møtt, men hvis brev har tent en annen lengsel etter henne – en lengsel etter et liv helt annerledes enn de dystre og mørke omgivelsene hun har vært vant med. For i Scarletts sinn er verden mer enn den hun har vokst opp i, hun ser verden og menneskene i den i farger, og hun er villig til å tro på det umulige og satse alt hun elsker for å vinne en ny fremtid.

Det blir en farefull og strabasiøs ferd gjennom Caravals mange krinkelkroker. For i et slikt magisk spill er ikke noe slik det virker, og det er ikke godt å si hvem som er venn eller fiende. Snart vet ikke Scarlett om hun kan stole på Julian heller, og hun er livredd for at faren skal finne ut hvor hun befinner seg og straffe henne og Tella hardt for ulydigheten de utviste ved å rømme. Bare hun kan komme i mål, og stå ansikt til ansikt med spillmesteren, den såkalte Legenden, vil alt ordne seg.

Stephanie Garber har skrevet en sidevendende debut. Hvert eneste kapittel har overraskelser og vendepunkter. Vi blir hele tiden fortalt at ingenting er slik det virker, og dette understrekes hele tiden til fulle. Hvert kapittel avsluttes av små cliffhangere som gjør boken til en real sidevender. Scarlett er litt som en norsk Espen Askeladd som må få hjelp fra spesielle karakterer og gjenstander i jakten på søsteren.
I løpet av de fem nettene Caraval varer gjennomgår Scarlett en bratt utvikling. Hun går fra å være naiv og troskyldig til å lære å stå opp for seg selv, gjennomskue løgn og se verden slik den egentlig er. For verden er ikke bare vakre farger, spenning og moro. Den er også råtne plommer, rødt blod og sorte følelser.

«Caraval» karakteriseres som fantasy, men selve universet mangler substans og detaljer. Garber har ikke skapt en egen, unik verden. Alle krefter syntes å ha blitt brukt på å skape selve spillet Caraval, som minner mest om et middelaldersk sirkus. Båndet mellom de to søstrene virker heller ikke spesielt troverdig i starten, Tella skildres som svært usympatisk og det fremstår derfor som rart at Scarlett er villig til å utsette seg for så mange utfordringer for å redde henne fra Legenden. En hver ungdomsroman av denne typen har også en kjærlighetshistorie, og i denne boken utvikler romansen seg på troverdig vis. Noen vil kanskje mene at språket til tider blir vel blomstrete og fargerikt, men jeg syntes det fungerte, kledde historien godt og ga den atmosfære.

Slutten åpner for en oppfølger. Forhåpentligvis vil Garber skape en mer detaljert og interessant verden neste gang. For hun skriver godt og fengende, og jeg lot meg rive med og vendte sidene i rask fart for å finne ut om Scarlett ville lykkes i å vinne spillet, og i å redde Tella. «Caraval» minnet meg på hvorfor jeg leste så mye ungdomsfantasy for noen år siden, og det var flott og igjen kunne la seg oppsluke av en magisk verden hvor alt kan skje og hvor unge mennesker stilles overfor store utfordringer og mektige krefter.

Romaner av denne typen egner seg ikke bare for lesekos, underholdning og virkelighetsflukt. De kan også tjene som motivasjon for målgruppen ungdom som står overfor år spekket av utfordringer, dramatiske følelser og viktige valg som vil prege resten av deres liv. «Caravals» viktigste budskap er at alle har mulighet til å endre og påvirke sin egen skjebne bare de tror sterkt nok på det, og jobber hardt og iherdig for å nå målene sine. For det er mulig å skape magi også i eget liv. Man må bare ha sterk nok tro på at alt går an.