Daniel Cole brakdebuterer med en mørk seriemorderthriller med et svært ambisiøst plott, og en krimhelt som setter spor.

Det var meningen at «Filledokka» skulle bli tv-serie. Cole hadde lenge hatt en drøm om å slå gjennom i tv-bransjen, men etter fem år med avslag hadde han fortsatt ikke kommet noe vei. Han bestemte seg for å gjøre «Filledokka» om til en bok fordi han var nysgjerrig på hvordan historien utviklet seg, og da løsnet det. Et agentbyrå signerte ham på bakgrunn av bokens tre første kapitler og den ferdige boken er senere solgt til 33 land, og skal bli tv-serie.

«Filledokka» er den første boken i krimserien med detektiv William Oliver Layton Fawkes, til vanlig kalt Wolf, i hovedrollen. Wolf arbeider ved London Metropolitan Police og er en Harry Hole-liknende karakter med en sterk rettferdighetssans. Når boken starter befinner vi oss under rettssaken mot en av Londons mest iherdige seriemordere som Wolf har arbeidet som besatt med å få dømt. Han er overbevist om at mannen er skyldig, og angriper ham i rettssalen etter at juryen har erklært ham ikke skyldig. Wolf frykter at dersom mannen slipper fri vil han drepe igjen – og det er akkurat det som skjer. Wolf får et opphold på psykiatrisk institusjon, og mister grepet om livet og blir skilt.

Så skrus handlingen fire år frem i tid.  Wolf arbeider fortsatt i politiet, men uten den samme respekten som han en gang hadde. Et spesielt lik blir funnet i bygården overfor der Wolf bor. Liket består av kroppsdelene fra seks ofre og en finger peker mot Wolf’ leilighet. Media er raskt på saken, og en av journalistene som leder an i dekningen er Wolfs ekskone Andrea. Hun mottar en liste fra morderen med seks navn og datoene for når de skal dø. Nederst på lista står navnet til Wolf.

Det blir en kamp mot tiden, og mot lekkasjer til media, mens politiet forsøker å identifisere de ulike kroppsdelene til «filledokka», og samtidig redde navnene på listen fra en mulig død. Politiet forstår fort at de har og gjøre med en svært utspekulert og målrettet seriemorder, og Wolf innser at han er nøkkelen til å løse saken. Men for å løse den må han oppsøke de gamle, mørke traumene og sider ved seg selv som han skjemmes over.

«Filledokka» er en mørk seriemorderthriller om hevn, kjærlighet og tilgivelse. Spesielt original er den imidlertid ikke. Iherdige krimlesere har blitt godt vant til den alkoholiserte etterforskeren som sliter med å holde grepet om tilværelsen og med respekten fra sine kollegaer. Den ensomme ulven som går sine egne veier og gjerne hopper bukk over reglement og lovverk dersom det kan føre ham nærmere en arrestasjon. Og vi er velkjent med mediakritikken som gjennomsyrer disse thrillerne, hvor journalister fremstilles som tankeløse høns som bare tenker på det neste skupet og ikke bryr seg stort om menneskene i sakens midte, og som dermed ender opp med å gjøre mer skade enn gavn. Og selvsagt er det intriger på politihuset også, med overordnede som er ute etter helten i historien og tror han er innblandet i saken, og rivalisering innad mellom de andre etterforskerne. Helten unnslår seg heller ikke for å innlate seg romantisk med et av de potensielle ofrene i saken.

Men mangelen på originalitet ødelegger ikke for selve historien. Cole har et godt grep rundt sjangerkonvensjoner og karakterer, og han skriver med et driv og en visualitet som understreker hans erfaring med å skrive tv-seriepiloter. En veldig godt gjennomført debut med andre ord. Plottet er herlig ambisiøst og det tar stadig nye, overraskende veier helt til den mørke og intense slutten. «Filledokka» kombinerer elementer fra nordic noir med britisk krim; det er litt Val McDermid møter Jo Nesbø. Inspirasjonen fra tv-serier og filmer er også tydelig, tenk «Seven» møter «Broen». Til tider blir det ganske makabert, men det veies opp av den mørke humoren som gjennomsyrer boken.

Også er det selve helten, Wolf; jeg vet ikke hva det er med disse Harry Hole-liknende karakterene som gjør at vi blir så fascinert og opptatt av dem. Kanskje er det deres streben etter å få bukt med ondskapen og gjenopprette rettferdighet i en skakkjørt verden, og deres vilje til å gjøre dette selv om det har store, personlige konsekvenser for dem selv. Wolf har noe særegent som gjør at leseren sympatiserer og heier på ham til tross for alle hans dårlige sider og feil. Det er han som er bokens IT-faktor, og som gjør at man får lyst til å lese neste bok når den kommer.

«Filledokka» er en lovende start på en krimserie som trolig vil selge godt, og med en slutt som gjør ventetiden på neste bok lang.