Arne Dahl har skrevet en grøssende god og mørk krimroman som egner seg ypperlig som påskekrim.

Arne Dahls nyeste krim, «Utmarker», har allerede blitt en kritikerfavoritt denne våren med strålende anmeldelser i flere norske medier. Også i Sverige tok kritikerne frem superlativene da boken utkom, og den er senere oversatt til en rekke språk.

Og det er ikke uten grunn. «Utmarker» har alt det som kjennetegner en god krimbok; interessante og fascinerende karakterer, et godt plott, spenning og overaskende vendepunkter, og et språk som ligger langt over det vi i dag ofte ser i sjangeren. Så ikke la interessen kjølne ved at det igjen handler om en mulig seriemorder, en som kidnapper unge piker og etterlater få spor. For «Utmarker» ligger langt fra en gjennomsnittlig flyplassthriller.

Sam Berger er sikker på at en seriemorder er løs, og at Ellen Savinger er hans siste offer. Og han frykter at Ellen vil bli drept hvis han ikke finner henne i tide. Problemet er at ingen av kollegaene hans støtter denne teorien. Men Sam nekter å la sin egen intuisjon ligge, og snart blir han viklet inn i noe som kan true både hans karriere og hans eget liv.

Helt fra starten av boken blir leseren kastet inn i et mørke som blir dypere og stadig mer trykkende etter hvert som handlingen skrider frem. Sammen med Sam Berger tas leseren med til utmarkene; de stedene man ikke så gjerne oppsøker. De som ligger utenfor det siviliserte, et sted hvor menneskene henter frem det dyriske i seg selv og hvor bare de aller tøffeste overlever. Det er et sted hvor tiden har sin helt egen takt.

Dahl bruker tid på å bygge opp historien, og bitene til det store plotbyggverket porsjoneres ut slik at leseren, i likhet med Sam, bruker tid på å få se hele bildet. Her er det flere overraskende vendepunkter som fikk meg til å gape, og jeg så på ingen måte slutten komme. I bunn og grunn kunne dette vært en ganske så ordinær krim, om man stripper all staffasje bort fra plottet. Men måten Dahl presenterer dette på gjør at det er lite ordinært ved historien. Et morsomt element er for eksempel hvordan den kommende makkeren Molly Blom introduseres.

Språket er et annet høydepunkt. Dahl skriver så presist, så krystallklart og dypt. Her er setninger og vendinger du sjelden leser i vanlig krim i dag. Mange krimforfattere synes å være mer opptatt av handling fremfor språk, men Dahl har stålkontroll på begge deler.

Til slutt dukket fotografiene opp. Tvillingene var fikspunktet. Polarstjernen, the still point of the turning world. Det var utgangspunktet for alt. Til tross for at han var på vei inn i den roterende verden, stanset han der. For å orientere seg. (…)Alt ble rolig, den spesielle roen i orkanens øye. Kanskje var deres nærvær hans første forsøk på å stanse tidens gang. Stanse den konstante rotasjonen. Men tiden fantes. Kaos fantes. Bortenfor polarstjernen fantes den roterende verdenen. Den eneste vi egentlig har.

Tiden er en viktig faktor i fortellingen. Den tiden vi har, og hva vi gjør med den, og tiden vi en gang holdt i hendene men som vi på ulike vis glapp mellom fingrene. Dahl stiller også spørsmålet om hvordan vi reagerer når det virkelig gjelder, er mennesket grunnleggende feig og veikt, eller har vi også evnen til å stå opp for noe selv om det kan true vår egen eksistens? Det er noe utpreget naturalistisk over hele romanen, leseren må lete for å finne lyset i mørket.

Så kan man selvsagt stille spørsmålstegn ved hvor troverdig plottet egentlig er. En god krimforfatter klarer å gjøre selv de mest utrolige plot troverdige i de kulissene og den verdenen vedkommende skaper, og Dahl er en slik forfatter. Der, inne i hans mørke, hvor det regner nesten uavlatelig finnes mulighetene for den historien som presenteres.

«Utmarker» byr på både grøss og refleksjon. Den er ulidelig spennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leste siste halvpart av boken på noen timer, men boken satt i meg lenge etterpå. En selvsagt bok når du skal velge årets påskekrim. Selv venter jeg utålmodig på neste bok i serien, «Innland». Den er nylig kommet ut på svensk, men jeg skal forsøke å vente til den norske oversettelsen er klar. Hvis jeg greier det.