Lisa Strømmes atmosfæriske og fine roman om Edvard Munch og tilblivelsen av maleriet «Skrik» har akkurat kommet ut på norsk.

Jeg leste boken da den utkom på engelsk i fjor, og likte den veldig godt. Handlingen i boken foregår for det meste i Åsgårdstrand sommeren 1893, og kretser rundt 16 år gamle Johanne Lien. Hun arbeider som tjenestepike for den rike familien Ihlen, drømmer om å bli maler, og står av og til modell for malerne som kommer til Åsgårdstrand om sommeren. En av malerne som har sommerhus på stedet er Edvard Munch.

De underlige maleriene bidro på ingen måte til å forbedre omdømmet hans, og folkesnakket likte å gjøre ham til en forfyllet galning. (…) Damene ble rådet til å vende blikket vekk fra maleriene hans og bruke parasollene til å skjerme seg mot vulgariteten som ble stilt til skue i fullt dagslys. Ute i friluft våget jeg å si navnet hans, mens jeg trampet hardt for å dempe lyden av stemmen min. Først hvisket jeg stille frem de to ordene som sydet av fordervelse, Så sa jeg navnet hans høyt. «Edvard Munch».

Det hender Johanne snakker med Munch, og en dag blir hun viklet inn i en lidenskapelig kjærlighetsaffære mellom Munch og en av døtrene i Ihlen-familien. En affære som får dramatiske konsekvenser. Skotskfødte Strømme fikk ideen til romanen da Munchs «Skrik» ble solgt for et rekordstort beløp i 2012. Hun valgte å sende manuset til utenlandske forlag da norske forlag ikke ville ta imot et manus skrevet på engelsk, og boken kom derfor først ut på engelsk.

Jeg syntes «Malerens Muse» var veldig stemningsfull, og likte spesielt godt hvordan Strømme brakte tidsperioden til liv. Historien er spekket med tidsriktige detaljer, flere lokale hendelser fra sommeren 1893 er for eksempel vevet inn i handlingen.

Strømme skriver malerisk, til tider poetisk, om kjærlighet til kunst og til naturen – naturen brukes for å understreke deler av handlingen. «Malerens muse» er skrevet med en tydelig kjærlighet til Norge og norsk natur. Her finnes det blant annet flere detaljer fra norsk mytologi. Det er en roman om lidenskap og overgangen fra ung til voksen. Det handler også om hvordan man setter farge på tilværelsen. Johanne tenker ofte i farger, og Strømme har brukt ulike farger og lys for å gi navn til de forskjellige kapitlene. Flere av Munchs malerier har også fått en plass i boken, og brukes aktivt i handlingen.

Vi virvlet rundt som malingen på lerretet mitt. Raske penselstrøk, frem og tilbake, nye, pulserende farger. Jeg lukket øynene og så gult, gull, sitronfarge, korngult, bronse og snev av høyrødt, som på solen min. Raskere og raskere kjente jeg hvordan maleriet vokste frem inni meg (…) Vi fortsatte på samme måte, virvlet og snurret, dans etter dans. Gult, bronse. Gult, bronse. Gult, bronse, høyrødt gull.

Et annet viktig tema i romanen er frihet. Strømme skildrer blant annet hvordan det var å være kvinne i Munchs samtid. 1890-årene var en tid hvor kampen for kvinners rettigheter pågikk for fullt og Norge var et mer klassedelt samfunn enn det er i dag. Jeg opplevde det ellers som svært fascinerende å lese om Munch.

«Malerens muse» er en velskrevet, fascinerende og fin historisk roman. Strømme tar seg tid til å skildre øyeblikk og detaljer uten at det hemmer fremdriften. En stille sidevender som ga meg forventninger til forfatterens neste bok. Den kommer trolig i løpet av dette året eller det neste, og skal handle om Alfred Nobel. «Malerens muse» er solgt til 12 land.

Denne omtalen er hovedsaklig basert på notatene jeg gjorde da jeg leste Strømmes bok på engelsk i fjor.

(Hovedfoto: iStockPhoto)