Krimforfattere har endeløse muligheter til å fortelle om hva det vil si å være menneske, mener Peter May, som endelig er ute på norsk med sine bøker.

«Svarthuset», den første boken i Lewis-trilogien, ble lansert på norsk i slutten av februar. I mars gikk den inn på den norske bestselgerlisten, hvor den i skrivende stund ligger på en 11. plass. På langfredag trillet Dagbladets anmelder en sekser på terningen for krimromanen, og skrev at hun knapt kunne vente på neste bok i serien.

Etter flere år som journalist startet May forfatterkarrieren innen tv-bransjen. I mer enn femten år skrev og redigerte han manus til flere anerkjente skotske og britiske tv-serier. I 1978 kom hans første roman, og han skrev flere enkeltstående bøker før han, i 1999, lanserte sin første krimbok – den første boken i serien the China Thrillers. May skrev nok en krimserie før «Svarthuset» ble til. Manuset ble avvist av alle de store, britiske forlagshusene. May utga i stedet boken på et fransk forlag og de franske kritikerne hyllet den. «Svarthuset» har mottatt flere priser, og kom på engelsk i 2011.

Jeg har intervjuet den kritikerroste forfatteren om krimlitteratur, krimserier og påskeplaner:

Hvorfor skriver du krimbøker?

Da jeg sluttet i tv for å konsentrere meg om å skrive bøker ønsket jeg å skrive en historie om genmodifisering av mat. Kina var den perfekte lokasjonen for historien, og jeg innså at den beste måten å fortelle den på var å avsløre den gjennom politietterforskningen av et mord. Jeg skapte karakteren Li Yan, en drapsetterforsker i Beijing, og Margaret Campbell, en rettsmedisiner fra Chicago.

Boken het «The Firemaker» og jeg hadde bare tenkt å skrive en enkeltstående fortelling hvor disse karakterene var med. Problemet med forlag – og lesere! – er at dersom de liker etterforskerne blir de veldig knyttet til dem og vil ha flere fortellinger med de samme hovedkarakterene. Så etter at forlagene insisterte ble «the Firemaker» den første av seks bøker i serien the China Thrillers, og jeg ble en «krimforfatter» – ved en ren tilfeldighet.

Hva er det beste og verste med å være krimforfatter?

Det beste med å skrive om kriminalitet er at det berører hver eneste del av livet, hvert eneste lag av samfunnet og hvert yrke. Kriminalitet kan involvere multinasjonale bedrifter og regjeringer, eller det kan bli holdt innenfor en familie i en liten landsby. Mulighetene er endeløse.

Det verste med å være en krimforfatter er at forlag liker bokserier og forfattere kan bli fanget ved at de blir spurt om å skrive flere og flere bøker med den samme detektiven. Det er vanskelig å holde historiene friske og hindre dem fra å bli for formelpreget. Jeg har vært heldig med mitt britiske forlag, Quercus. Jeg har skrevet seks bøker i serien the China Thrillers, seks bøker i serien om Enzo Macleod, hvor handlingen foregikk i Franrike, og Lewis-trilogien fra de ytre Hebridene i Skottland, men jeg har helt nylig fått anledning til å skrive enkeltstående krimbøker; «Entry Island», «Runaway», «Coffin Road» og boken som jeg arbeider med nå for tiden.

Hva tenker du om kvaliteten på dagens krimbøker?

Det blir utgitt flere hundre krimbøker hvert eneste år rundt om i hele verden, det er helt umulig å generalisere om kvaliteten. Det finnes fantasiske bøker og også noen helt forferdelige. Men en ting er sikkert: det finnes verker av veldig høy kvalitet der ute.

Jeg tror at i Storbritannia og USA har man en tendens til å se på sjangerlitteratur, som krimlitteratur, som mindre verdt enn andre, generelle romaner. I Frankrike, hvor jeg bor, skiller man ikke mellom «litteratur» og «krim». En god krimroman vil bli hyllet som en god roman. Det er også fint å se at flere bøker fra land som Norge, Sverige, Frankrike og Italia blir oversatt til engelsk og presser sjangerens grenser.

Hva tror du er årsaken til at krim er så populært blant leserne?

Jeg tror krimlitteraturen bruker fortellerkunstens enkleste virkemidler for å fange leserens interesse: i krimbøker blir man presentert for et spørsmål som trenger et svar. Hvem gjorde det? Hvorfor gjorde de det? Hvordan gjorde de det? Hva var det egentlig som hendte? Alle liker å løse gåter og avdekke sannheten bak et mysterium.

Hvem er den beste krimforfatteren i Norge, og hvorfor?

Det blir det litt vanskelig for meg å svare på fordi ikke alle norske krimforfattere er oversatt til engelsk, så jeg kan ikke si hvem som er den beste når jeg ikke har fått anledning til å lese og sammenlikne alle bøkene.

Hvilke krimbøker liker du best?

Jeg liker historier som utforsker hva det vil si å være menneske. Jeg liker å bli engasjert i karakterene og deres historier. For meg er forbrytelser bare en anledning til å fortelle historien om menneskers liv, deres håp, drømmer, anger og deres forhold.

Hva er den beste krimboken du har lest, og hvorfor?

De senere årene har min favorittkrimbok vært William Kent Kruegers «Ordinary Grace». Det er en historie om noen dødsfall i en liten by i Minnesota i USA sommeren 1961. Det er en melankolsk og filosofisk historie, fortalt gjennom øynene til historiens hovedkarakter som bare var 13 år på det tidspunktet.

Hva skal du lese denne påsken?

Denne påsken blir det ikke noe lesing på meg fordi jeg skriver på min neste bok. Jeg leser aldri andre forfattere mens jeg skriver fordi jeg er redd for at det vil påvirke min egen skrivestil.

(Hovedfoto: Quercus Books)